Novellen "Å drepe et barn"

Stig Dagerman:


Født 5. oktober 1923, død 5. november 1954 var en svensk forfatter, lyriker og journalist. Han skrev noveller, romaner, dikt og skuespill. Han debuterte som 22 åring, med romanen "Ormen".

Dagerman bodde sammen med sin fars foreldre som han beundret og så veldig opp til. Hans far arbeidet som sprengningsarbeider og hadde dermed ikke tid til å ta vare på Dagerman. Hans mor forlot dem da Stig bare var et par måneder gammel og kom aldri tilbake.

Å drepe et barn skrev han i 1948 og ble opprinnelig skrevet til en trafikksikkerhetskampanje.

Oppbyggning
Novellen er skrevet i det vi kaller autoral refererende synsvinkel.  Det vil si at forfatteren ser på hendelsen utenifra, ser bare handlingen, ikke hva personene tenker. Det er opp til leseren å finne ut hva personene tenker ved å lese mellom "linjene."

I teksten kan man se at forfatteren bruker fargene blå å rød flere ganger. Vi tenker at disse fargene kan ha en sammenheng med novellens tema og budskap.  Fordi i at i trafikkulykker erdet ofte involvert blod altsåfargen rød, mens skyldfølelse er en "kald" følelse og fargen blå forbinder vi me kulde.
Tolkning
Temaet i novellen er trafikksikkerhet. Grunnen til at vi tror det er at novellen er skrevet til en trafikksikkerhetskanmpanje.
Budskapet i novella mener vi er skyldfølelse. Begge foreldren til gutten, mannen som kjørte bilen og kvinnen som satt i bilen fikk skyldfølelse. Under har vi skrevet hvordan dette kommer frem.

”Taushet er hans fiende og at han kommer til å trenge år av sitt liv for å beseire den ved å skrike det ikke var hans skyld. Men han vet at det er løgn, og i sine netters drømmer vil han i stedet ønske å få et eneste minutt av sitt liv tilbake for å gjøre dette eneste minuttet annerledes.”
Ved dette kan vi si at mannen som kjørte bilen har en god del skyldfølelse fordi han mener det var hans skyld at det barnet ble drept. Mannen som kjørte bilen kjørte fort, så fort at bare 10 km/t kunne gjort en stor forskjell. Bare et minutt av den bilturen kunne gjort at gutten enda levde.

”Tiden leger ikke et drept barns sår og den leger svært dårlig smerten hos en mor som har glemt å kjøpe sukker og sender barnet sitt over veien for å låne, og like dårlig leger den angsten hos en gang en lykkelig mann som har drept det”
med dette kan vi si at moren til barnet som ble overkjørt alltid kommer til å slite med skyldfølelse fordi HUN ikke hadde kjøpt sukker, og dermed sendte sitt barn over veien for å hente som førte til at barnet ble overkjørt.

"Det er bare sukkeret som mangler, og moren sier til barnet sitt at det ska løpe over til Larssons og låne et par biter. Og mens barnet åpner døren, roper mannen etter det at det må skynde seg, for båten venter på stranden og de skal ro så langt som de aldri før har.
ved dette kan vi lese at både faren og moren har oppfordret barnet sitt til å løpe over veien fordi de har dårlig tid. Dermed vil faren også føle seg skyldig pga det han har gjort.

"Ved siden av seg har han en stum kvinne" "da de skilles er det fremdeles under taushet"
ved disse sitatene to kan vi si ved å lese mellom linjene at kvinnen også er satt ut av denne hendelsen. Kvinnen satt med lukkede øyner da krasjen skjedde. Hun var dermed ikke i stand til å varsle om at det kom en gutt ut i veien.